Vil bygge 500 miljøhus
på Ådland

MULIG TOMT: Denne tomten på Ådland ønsker ByBo til nullutslippsboligene. Tomten er i dag avsatt til landbruk- natur- og friluftsområde.
Foto: Bergen Kommune

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar:

Det regjeringsoppnevnte forskningssenteret The Research Centre on Zero Emissions Buildings (ZEB) skal jobbe for å etablere boliger uten netto klimagassutslipp. ByBo, som var utbygger for passivhusene i Løvåshagen i Fyllingsdalen, det største passivhusprosjektet i Norge hittil, har fått i oppgave å finne og regulere en tomt for mellom 400 og 500 klimanøytrale boliger i Bergen. De har funnet frem til en tomt på Ådland.

Skal produsere strøm
Nullutslippshus vil som passivhus ha et lavt energibehov. Det spesielle med nullutslippshus, er at de i tillegg må produsere egen energi til strøm og oppvarming. De må også produsere mer energi enn det beboerne bruker selv. Målet er at boligene skal gå i null, og de må derfor ha et overskudd av energi for å dekke klimagassutslippene fra byggeperioden. Det må derfor være mulig med energiproduksjon på tomten. Hvordan energiproduksjonen vil foregå, er ikke bestemt.

– Et eget delprosjekt innenfor forskningssenteret ZEB skal komme opp med mulige løsninger, sier daglig leder Kjetil Helland i ByBo.

Prosjektet blir de første i sitt slag her i landet.

– Dette blir helt enestående. Det blir en arena for kompetanseheving for alle som jobber med bygg, alle som jobber med energi-sparing, og alle som vil få med seg det som skjer på feltet. Det blir et nasjonalt og internasjonalt utstillingsvindu for miljøriktig boligbygging, sier Helland.

Løvåshagen har blitt brukt som grunnlag for innføre strengere krav til energi-sparing i den nye plan- og bygningsloven og ny standard for passivhus. På samme måte kan nullutslippsboliger på Ådland bli et eksempel til etterfølgelse i fremtiden.

Byrådet er positive
Før de falt ned på Ådland, har ByBo vurdert områder i hele kommunen, samt områder utenfor Bergen. De har sett etter et område som er ubebygd og uregulert, slik at riving og bortkjøring av masser i størst mulig grad kan unngås. Det har blitt lagt vekt på at viktige ramme betingelser for klima og energi kan tas med helt fra starten av planarbeidet. Videre må området være stort nok til at prosjektet kan deles i byggetrinn, slik at nye løsninger kan implementeres etter hvert som de utvikles.

– Vi har også vært opptatt av gode kommunikasjons- løsninger mot Blomsterdalen og den fremtidige bybanen, og gode løsninger for ivaretakelse av friluftsområder. Vi har tatt for oss en landbruksanalyse for Ytrebygda og sett på hvordan man kommer i så liten konflikt som mulig med verdifulle arealer. Og vi har hatt et øye på kriteriene for Framtidens byer, et prosjekt som Bergen er med i, og som har som mål at byene skal ha et lavest mulig klimagass- utslipp og et godt bymiljø, sier Helland.

Byrådet uttalte seg i onsdagens møte til en evaluering av tre tomter i Blomsterdalen og på Ådland, der en tomt på Ådland er prioritert. De stilte seg svært positive til planene, og mener at forslaget til lokalisering innarbeides i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Den skal etter planen behandles i 2010. Hvordan boligene blir seende ut, er ikke avgjort.

– Boligene må stedstilpasses. Den første ut fordringen nå er å få området med i kommuneplanen. Deretter vil vi ha en arkitektkonkurranse, så vi får flere forslag. Det vi vet er at vi vil ha boliger av ulik standard og størrelse, sier Helland.