Fanamann til FN-jobb

Terje Eid-Hviding fra Helldal har fått jobb i FNs utviklingsprogram UNDP i New York.
Foto: Orion Forlag

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar:

Terje Eid-Hviding er i dag underdirektør i rekrutteringsseksjonen i Utenriksdepartementet, hvor han blant annet driver med rekruttering til UDs ettertraktede aspirantkurs.
Nå har han selv blitt rekruttert til en ettertraktet FN-stilling ved FNs utviklingsprogram i New York.
– En ny og spennende erfaring som jeg gleder meg til å ta fatt på, sier Eid-Hviding, som snart flytter over Atlanterhavet sammen med ektefelle og to hunder.

Profesjonalisering
Eid-Hviding har bakgrunn som rekrutteringsansvarlig i SAS, og har nå vært i Utenriksdepartementet i fire år som underdirektør. Han mener UD har utviklet seg mye siden tsunamien i sørøst-Asia førte til mye kritikk mot utenrikstjenesten.
– Jeg begynte i UD etter tsunamien i 2004, da det ble satt i gang en prosess med å profesjonalisere alle personalfunksjonene. Jeg mener at vi har profesjonalisert UD opp til et veldig godt nivå nå, sier han.
Han søkte på FN-stillingen da den ble utlyst internt i UD. Han synes jobben innebærer en interessant utfordring: Å bidra til å få flere nordmenn inn i FN-systemet.
– Norge er verdens nest største bidragsyter til FNs utviklingsprogram, hvor vi gir over en milliard i året. Samtidig er vi underrepresentert når det gjelder antall ansatte i FN-systemet. Det er noe av grunnen til at UD nå har valgt å sende meg dit. Norge ønsker å bidra mest mulig til FNs politikk, og det å ha en person på innsiden av FNs personalavdeling er ett virkemiddel i så henseende, sier han.
– Hvorfor er det så få nordmenn i FN-systemet?
– Vi tror det kommer av flere ting, og det er dette vi skal jobbe videre for å finne ut av. Nordmenn er kanskje ikke flinke nok til å bygge opp en karriere, og det tar lang tid å gjøre karriere i FN. Jan Egeland har påpekt det han kaller «Nordmarka-syndromet». Nordmenn vil ikke jobbe for eksempelvis FN i Namibia når de har etablert seg og fått barn. Da vil vi heller nyte de gode velferdsordningene vi har her i landet, sier han.
Som rekrutteringsansvarlig i UD vet han selv hvor ettertraktet en jobb i FN er. Han mener det ikke er viljen det står på blant nordmenn. Mange vil inn i FN Mange ønsker seg en FN-jobb, ikke minst fordi det blir sett på som en meningsfylt jobb for en «bedre verden».
– Jeg får mange henvendelser fra folk som ønsker å jobbe i FN, men det er mange som ikke aner hvordan de skal gå frem. Jeg tror vi kan få langt flere inn i FN dersom vi kan informere om hvilke muligheter som finnes. Når FN lyser ut stillinger, hender det at de undrer seg over at ikke flere søker, sier han.

– Gi oss en innføring i hvordan du gjør karriere i FN!
– Dersom du er ung må du for det første ha en relevant utdanning. Du må beherske ett av FN-språkene engelsk, fransk eller spansk, og det å ha bakgrunn fra frivillig arbeid er en stor fordel. Er du ung kan du også bli praktikant i en FN-organisasjon. Da jobber du gratis, men får et stipend på 40.000 kroner av staten. Dersom du er eldre og ønsker jobb i FN, anbefaler jeg å ta kontakt med rekrutteringsseksjonen i UD, sier han.
Eid-Hviding tror både FN og Norge har gjensidig nytte av flere nordmenn innenfor organisasjonen.
– For Norge er det viktig å være til stede i FN for å følge opp de midlene vi sender fra oss. Norsk verdisyn og demokrati er verdier som står sterkt også i FN. Det er også viktig fordi FN står sterkt i den norske opinionen, sier han.
For to år siden ga han selv ut boken «Slik får du jobben du vil ha» på Orion forlag. Den jobben har han nå fått selv.