Sofie (12) reddet
oterungen Bluey

Thor Erik Waage

Forrige søndag startet som en helt vanlig dag i ferien for Sofie Standal (12) fra Dyngeland. Hun var på hytten like utenfor Eivindvik i Sogn sammen med resten av familien.
Sofie og venninnen Guri var på vei ned til båten da de hørte en rar lyd og ble nysgjerrige.
Bak en busk, like ved båten, fant de en død oter. Like ved den lå en liten oterunge og skrek etter hjelp.
– Den hylte og skrek, og vi syntes veldig synd på den. Moren var død, og ungen så helt utslitt ut. Den kom bort og begynte å klemme seg inntil oss med en gang, forteller Sofie.

Populær krabat
De to venninnene smeltet med en gang og den vesle oterungen ble raskt populær.
– Den var veldig kjælen med en gang, og var ikke redd i det hele tatt. Den så helt hjelpesløs ut og vi måtte bare prøve å gjøre noe. Vi begynte å kalle den «Bluey», fordi den har knallblå øyne, sier Sofie.
Sofie og resten av familien Standal bestemte seg for å prøve å hjelpe den hjelpeløse oteren. Stines foreldre Bjørn og Kari tok telefonen fatt og begynte å ringe rundt.
– Vi visste jo at vi ikke kunne ta vare på en oter selv. Så vi forsøkte å kontakte alle tenkelige instanser uten nevneverdig resultat. Ingen dyrehager kunne ta imot den. Av en veterinær fikk vi beskjed om å bare la oterbabyen være og la naturen gå sin gang. Da ville den sannsynligvis har sultet i hjel, forteller Bjørn.
– Og det var helt uaktuelt. Vi fikk råd om at vi kunne gi den H-melk og satte i gang med tåteflaske. Det vente han seg raskt til, skyter Sofie inn.
– Oteren er fredet og det er merkelig at det ikke finnes noen instans som tar seg av slike tilfeller. Om noen dreper en oter koples politiet inn, men når noe forsøker å redde en oterbaby blir det komplisert. Det synes jeg er rart, sier Bjørn Standal.

Fant en løsning
Etter å ha kontaktet både Mattilsynet, Dyrehagen i Kristiansand, Akvariet i Bergen, politiet og viltnemnda, fikk de tilslutt tak i en dyrlege som sa seg villig til å se på oteren, og avlive den. Da veterinæren kom ble også hun sjarmert av den lille krabaten, og engasjerte seg oterens skjebne.
– Hun ble rørt med en gang hun så «Bluey», og bestemte seg for å prøve å hjelpe oss med å redde han. Det ble vi veldig glade for, sier Sofie.

«Den lille dyrehage»
Veterinæren satte familien i kontakt med en nyetablert dyrehage på Østlandet som heter «Den lille dyrehage». De hadde ingen otere fra før og kunne derfor ta imot den. Dermed kunne Sofie slippe jubelen løs.
– Det var veldig kjekt da vi fikk den beskjeden. Vi passet på «Bluey» hele uken, før vi sendte han med flyet. Nå har han kommet frem til dyrehagen der han skal bo, forteller Sofie.
Nå er det liten tvil om at familiens neste ferie legges til Sør-Østlandet, nærmere bestemt til en liten nyetablert dyrehage mellom Kragerø og Risør. Oteren ville mest sannsynlig dødd uten Sofies hjelp. Nå gleder hun seg til å se lille «Bluey» igjen.
– Vi skal reise å besøke «Bluey» for å se hvordan han har det. Jeg tror han har det fint nå, sier Sofie.