Sykefraværet mot strømmen

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar: Relaterte artikler Tilbake etter tøff periode

Både Fana og Ytrebygda ligger under landsgjennomsnittet på 6,4 prosent med god margin.

I Fana og tallet 5,5 prosent og i Ytrebygda 5,7. Til sammenlikning er sykefraværet i Laksevåg bydel på hele 7,5 prosent og i Åsane 6,8 prosent. Avdelingsdirektør for Nav Fana, Gro Hjelle, har i utgangspunktet ingen god forklaring på hvorfor bydelene skiller seg positivt ut på sykefraværsstatistikken. Hun mener likevel at generell trivsel og gode levekår kan ha innvirkning.

– Det blir antakelser. Men Fana og Ytrebygda kommer godt ut på levekårsundersøkelser. Kanskje det er en sammenheng der, sier Hjelle.

Ukjent årsak
Begge bydelene i Bergen sør ligger dessuten under gjennomsnittet for Hordaland. Legemeldt sykefraværet i fylket ligger på 6,2 prosent. Tallene for Bergen og Hordaland ligger igjen under gjennomsnittet for landet for øvrig. I løpet av 2009 gikk sykefraværet i Fana bydel ned fra i overkant av seks prosent til 5,5 prosent. Dette skjedde i en periode da fraværet på landsbasis fortsatte å stige.

- Vi vil gjerne finne ut hva som er årsaken til denne utviklingen, men det er ikke enkelt, sier Hjelle. Nav vil følge med tendensene fremover for å se om det kan finnes en forklaring på forskjellene.

Må følges opp
Samtidig som tallene for samlet sykefravær i Bergen sør går ned, øker korttidsfraværet. Det er en utfordring som må håndteres på den enkelte arbeidsplass, mener Hjelle.

– Korttidsfraværet er en sak mellom arbeidsgiver og den som er syk. Først ved langtidssykemelding, oftest etter 20 uker, kommer Nav inn i bildet med samtaler mellom den sykemeldte, Nav og arbeidsgiveren, forklarer Nav-direktøren.

– Her er det viktig å fokusere på muligheter og alternativer på arbeidsplassen. Kanskje må den sykemeldte over i annet arbeid for å kunne friskmeldes. Ved korttidsfravær blir det mer fokus på arbeidsmiljø og oppfølging av den som er syk. Samtidig skal man unngå å mistenkeliggjøre den syke ved å stille mange kritiske spørsmål, presiserer Hjelle.

– Tøffere arbeidsmarked
Hjelle tror noe av økningen i korttidsfraværet kan skyldes at mange opplever en tøffere arbeidshverdag nå enn før. Finanskrisen har sørget for skjerpet konkurranse og større krav til effektivitet i arbeidslivet.

– De siste årene med redusert bemanning mange steder har ført til at hver enkelt ansatt gjerne får flere oppgaver. Arbeidslivet er nok blitt tøffere, tror Hjelle. Nav-direktøren ser ikke bort fra at korttidsfravær gjør at langtidsfravær unngås i noen grad.

– Korttidsfravær ved stort arbeidspress kan være en måte å ta seg inn igjen på, og dermed unngå å bli skikkelig syk, tror Hjelle. Statistikk over flere år viser at sykefravær og arbeidsledighet ofte henger sammen. Lav ledighet gir økt sykefravær, mens høy arbeidsledighet gir mindre sykefravær.

Tidlig avklaring
Avtalen for inkluderende arbeidsliv gir Nav oppgaver innenfor oppfølging av langtidssykemeldte. Før 26 ukers sykemelding skal det kalles inn til et dialogmøte mellom arbeidstaker, Nav, den sykemeldte og i noen tilfeller lege, for å avklare muligheter for å komme tilbake i jobb. Her skal en plan for veien videre legges, og eventuelle behov for tilrettelegging avdekkes.

– Vi har i dag mellom 20 og 30 sånne samtaler hver måned. Først og fremst vil vi utrede mulighetene for at arbeidstakeren kommer tilbake i jobb, eller eventuelt konstatere at det ikke er noen mulighet for å få vedkommende tilbake i den tidligere jobben. I slike tilfeller må vi diskutere alternativer, forklarer Hjelle.

– Positivt
Nav-direktøren ser på den nye ordningen med arbeidsavklaring for langtidssykemeldte som positiv for ledighetstallene. Hun tror arbeidsledighetstallene blir mer reelle med det nye systemet fordi det fokuseres på å få brukerne raskest mulig over på riktig ytelse i forhold til behov.

– Arbeidsledighetstallene har nok tidligere skjult en del av dem som har behov for omskolering eller andre tiltak. Med arbeidsavklaring kommer brukerne fortere inn under rett tiltak sånn at vi får mer reelle ledighetstall, forklarer Hjelle.

Hun mener det er for tidlig å konkludere hvorvidt Nav sin sykefraværsoppfølging har vært en suksess. Det trengs mer tid og flere tall for å kunne slå fast eventuelle endringer. Hjelle våger seg likevel til å si at hun tror de nye metodene for oppfølging vil være positiv for samfunnsutviklingen.

– Langvarig sykdom kan i noen tilfeller skyldes konflikter eller andre forhold som ikke går over av seg selv. Med denne oppfølgingen kan vi avdekke både slike problemer og andre utfordringer på et tidligere tidspunkt og få gjort noe med dem, i stedet for at den ansatte tar ut hele retten til 52 uker med sykemelding først, sier Hjelle.