Taggere som ikke tagger

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar:

«Edvard» og «Siggen» er to av de som lager kunst med spraybokser i blant annet gangtunnelen på Nesttun. Graffitikunstnere er som regel ikke krokryggede mennesker med lysende øyne, klør og væpnet til tennene med ulumskheter.

Ikke i dette tilfellet heller. Edvard mener folk flest får et feil inntrykk av graffitiartistene gjennom mediaoppslag om tagging og graffiti. Han mener det er mange stereotyper i hodene til den vanlige mann i gaten.

– Vi er jo vanlige folk. Men jeg vil helst at folk skal se på meg som en superheltkjendis. Clark Kent om dagen, så inn i telefonboksen og ut i natten for å redde byen fra det grå og kjedelige, smiler Edvard.

Videre forteller han hvorfor de lager sine verk på gaten.

– Motivet bak graffitien er å bli sett. Man vil jo vise seg, og man bygger et ego. Men hvilken kunstner vil vel at folk ikke skal se verkene han eller hun lager, spør Edvard retorisk.

Nede på stasjonen tidlig en morgen, står alle taggerne så pent på rad, kan rapgruppen Gatas Parlament fortelle oss. Og graffiti er i høyeste grad forbeholdt morgenfugler, og ikke minst natteranglere. Det er tross alt en lyssky affære. I ly av mørket snor de seg unna lovens lange arm og merker vegger med sine krumspring.

Meningene om graffiti og dens utøvere er mange. De er hatet, elsket og ignorert, disse lovløse sprayvirtuosene som mener sprayboksen er mektigere enn sverdet.

Men det er ikke bare spraybokser som blir benyttet til å utføre verkene. Mange bruker også malerpensel, til og med ruller.

– Det er mitt første verk, og jeg har fått litt hjelp med selve utførelsen, sier Siggen og nikker bort til Edvard.

Forklaringen på hvorfor det ble Grieg med solbriller og sigarett er enkel.

– Grieg er jo et veldig lett gjenkjennelig fjes her i Fana. Og selve tanken bak er at folk skal le og kose seg litt mens de spaserer til jobb, forteller Siggen.

Men ikke alle liker graffiti. Og spesielt tagging er upopulært. Både Edvard og Siggen synes ikke tagging er så stas, og forstår at folk ikke liker taggere.

– Jeg kan forstå at vanlige folk ikke liker kjappe verker, såkalte «throw-ups», sier graffitikunstneren Edvard.

Edvard har også forståelse for at enkelte ikke liker graffiti i det hele tatt.

– Ingen har lik smak når det gjelder kunst.

Graffitikunstnerne mener Edvard Sigg må ha falt i smak hos Statens Vegvesen. De forteller at det er Vegvesenet som er ansvarlige for gangtunnelen hvor blant annet Edvard Sigg befinner seg. De har ikke malt over akkurat den.

– De malte over alle verkene i gangtunnelen, men lot den stå igjen, forteller Edvard.

Verken Edvard eller Siggen synes det er greit. De mener det er urimelig at Statens Vegvesen har siste ord i saken.

– Enten burde de male over alle verkene, eller ingen. Er det Vegvesenet som bestemmer hva som er verneverdig kunst og hva som må fjernes? spør Siggen.

I Bergen finnes det en lovlig vegg til graffiti, ved sentralbadet i sentrum. De to sprayboks-entusiastene er samstemte i at lovlige vegger er bra. De to forteller dog at graffitimotstanderne mener at gratisvegger fører til økt tagging og graffitimaling i hele Bergen.

– Dette er bare tull. Og hvordan måler de tagging? Har de et magisk apparat som teller dem opp, et graff-o-meter? Eller er de fysisk ute og teller? Hvem vet. Men jeg tror ikke noe på det. Litt rundt gratisveggen blir det jo. Men ikke i hele byen, hevder Edvard.

– Akkurat det er jo litt synd, det rundt lovligveggen. Du ser at kvaliteten er betydelig dårligere rundt veggen. De maleriene som er på den lovlige veggen er mer forseggjort, for de har god tid. De trenger ikke være redd for at politiet kommer joggende, sier Siggen.

Den tidligste graffitien som er oppdaget er 32.000 år gammel. Da ble det brukt dyreknokler og naturlige fargestoffer. De handlet ofte om jakt og dyreliv.

Graffiti er blitt en populær uttrykksform for ungdom, med sine røtter i hiphop-miljøet. Men det er viktig å skille mellom graffitikunst og begrepet som er mest kjent, nemlig «tagging». Tagging betyr merking, og er nettopp det. Et navn skriblet på en vegg, oftere med sprittusj enn sprayboks. Graffitikunstnere blir dog stort sett kalt taggere uansett hva de finner på.