Et liv i bossets tjeneste

TUNGT: Haakon Håvardstun og Terje Viken må slite med enkelte av spanenne.
Foto: Terje Bringsvor Nilsen

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar: LANGE DAGER: Med snø og ufremkommelige veier blir det lange dager på Birs renovasjonsarbeidere. Foto: Terje Bringsvor Nilsen

L unsjen i Bir-kantinen i Conrad Mohrs veg er gull verdt for bossbilsjåførene som har vært ute på veiene siden 06:45. Når snø og is har lagt seg på trange sideveier, brøyting til tider er fraværende og bosspannene er nedsnødd, er ikke dette et misunnelsesverdig yrke. Men dagens rute må overholdes. Det må ta den tiden det tar, selv om det betyr flere timer overtid. Travkusk og Bir-traver Haakon Håvardstun har kjørt bossbil i 37 år. Kompanjong Ståle Viken kan «bare» skilte med 22. De ser ikke all verdens grunn til å klage.

– Vi stortrives i jobben. Og stort sett er folk flinke til å sortere bosset sitt, er det første vi får høre mens siste syltetøy-skive trykkes ned.

Strekker seg langt

Men, og det er et stort men: Det er mange som kunne vært flinkere. Håvardstun og Viken vet utmerket godt hvem de er, de som skusler med avfallet sitt og gjør hverdagen deres litt vanskeligere. Noen ganger får de lyst til å filleriste en og annen boss-slendrian.

– Vi har for eksempel en kar i Birkelundsbakken som kaster alt mulig i papiravfallet. Jeg har gitt beskjed mange ganger, men det synker ikke inn. Det ender med at vi sorterer bosset for ham. Vi yter ham en kjempeservice når vi ikke bare lar bosset hans stå igjen, sier Viken.

Papirboss-duoen er nok en tanke mer «service-minded» enn de egentlig er pålagt å være. De holder seg helst på godfot med de utallige fanabuene de har kommet på hils med i løpet av karrieren.

– Vi strekker oss vanligvis langt for å få tatt med oss alt. Vi kunne vært mer firkantet, men da blir folk lett grinete. Det kommer det ikke noe godt ut av, sier Håvardstun.

Klokken tikker mot 11 og det er snart tid for del to av arbeidsdagen.

Tirsdag er Bønes-dag, en av de enklere rutene. I går var de innom Skagevegen der Håvardstun blant annet kunne plukke opp sitt egen bosspann.

– Jeg må selv gå 200 meter med bosspannet. Det pleier jeg å si til dem som helst vil at vi kommer og henter det utenfor inngangsdøren deres, sier han.

Trange veier

Bilen de setter seg inn i, er en av Birs reservebiler.

Den vanlige papiravfallsbilen deres er på verksted, og i mellomtiden må de ta til takke med en gammel holk med trege dører og slitt inventar. Men bilen lar seg fortsatt manøvrere opp de trangeste passasjer, og snur tilsynelatende 180 grader om sin egen akse når det kreves. Enkelte steder, som i Bøneslien, trenger Håvardstun alle sine 37 år med erfaring for å få bilen helskinnet frem og tilbake uten å rive ned hekken til noen.

– Jeg hadde en god læremester da jeg begynte her. Han lærte meg det meste jeg kan om å kjøre slik, og det er jeg glad for i dag. Det må være tøft å være ny i jobben og skulle kjøre noen av de rutene vi kjører. Særlig nå om vinteren kan det være utfordrende, sier han. Klarer det meste N

oen steder må bilen jobbe hardt for å komme igjennom snødekte veier. I enkelte tilfeller har de måttet ta kjettinger i bruk på hulene, men ikke i dag. Bare ett sted, i Straumelien, har de kommet til kort denne vinteren.

– Der måtte vi til slutt gi opp. Det er ikke verre enn at folk må flytte bosspannene ned bakken før vi kommer. Det viktigste for oss er sikkerheten. Om jeg kjører meg fast, så skal jeg alltid greie meg. Det verste som kan skje er at vi mister kontrollen og kjører på noen, sier Håvardstun, som legger til at han har havnet i grøften en eneste gang i løpet av alle disse årene.

Deler på grovarbeidet

De to kollegene og fanabuene kjører halve dagen hver, mens den andre står bakpå og henter bosspannene. Med snø på bakken får Viken virkelig kjørt seg i løpet av denne dagen.

– Jeg kunne vært litt stygg og blitt sittende i bilen og latt han gjøre all jobben. Men vi må jo bli ferdige i dag også..., sier Håvardstun, som spretter ut og hjelper til med grovarbeidet når det trengs. Noen steder trengs det virkelig. I næringsbyggene i Fjellsdalen er det tydelig en flyttesjau på gang.

Skuret der papirbosspannene står er fullt av papp som ikke har fått plass der det skal. Spannene må graves frem fra en haug av pappkartonger. Men det verste er at døren til skuret ikke går så langt opp at de får trillet ut spannene. Etter et minutts kamp har de i fellesskap fått sparket vekk så mye snø og is at de kan få lirket ut avfallet. Så må spannene slepes på den humpete snøstien bort til bilen. Sånn går dagen. Neste stopp er returpunktet ved Spar på Bønes senter. Her er det bare så vidt plass til at bossbilen får rygget inntil papircontaineren.

– Hadde denne bilen stått ti centimeter lenger borte så hadde vi ikke kommet til her, sier Viken og peker på en personbil som har fått bossbilen kloss oppi sidedøren. Med noen centimeters klaring har Håvardstun rygget bilen på plass slik at de kan heise containere og tømme innholdet i bilen.

Familiært yrke

Med mange små utfordringer som følge av snøværet ser det ut til å gå mot noen overtidstimer i dag også. Fra tidlig morgen til et stykke ut på ettermiddagen holder de på i et bankende kjør. Mye slit, men noen små gleder blir det også i løpet av en arbeidsdag.

– Vi prøver å være ute på veien fem over halv syv, ti minutter før vi egentlig skal begynne. På den måten unngår vi alt rushet og får en god start. Det er litt herlig å kjøre på små sideveier oppe i åsen og se ned på rushtrafikken som står i stampe i Fjøsangervegen, sier Håvardstun.

– Dessuten er det flott å kunne se utsikten over Nordåsvatnet fra Bønes. Det er noe av det kjekkeste med å kjøre akkurat her, legger han til. Den doble norgesmesteren i trav kunne ikke tenke seg en annen jobb enn det han har.

– Jeg liker å kjøre bil og har alltid trivdes med å gjøre dette. Det er en myte at det er mye lukt i denne jobben. Kjører du papirbilen er det jo helt luktfritt. Dessuten må det jo være den sikreste jobben du kan ha, siden folk aldri kommer til å slutte å hive boss. Min far kjørte bossbil, jeg har fettere som jobber i Bir, og nå har sannelig sønnen min begynt her også, legger han til.