Sparte en halv million på enøk-tiltak

200 TONN: Etter overgangen til geovarme har Spar Kjøps lager på Kokstad redusert utslippene med 200 tonn. Det er direktør Tom Eide Knudsen og Arild Kallestad fornøyd med.
Foto: Chris Ronald Hermansen

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne saken Tips en venn om denne saken Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar: Enøk i bedrifter • Rapporten «Energiindikatorer for Norge 1990-2009» ble publisert 26. september 2011, og er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). • Rapporten viser at samtidig som energiforbruket i norsk næringslivet har gått opp, har energiintensiteten gått ned. • Med energiintensitet menes energiforbruket sett i forhold til relative aktivitetsmål. Energiintensiteten sier noe om hvor effektiv energien brukes. • I perioden 1990-2009 økte det samlede energiforbruket med 36 prosent (58 tWh) i norsk økonomi (unntatt husholdningene). Samtidig har det vært større økning i økonomisk vekst enn i energiforbruk. • Pål Johannesen fra konsulentfirmaet Bergen Energi, mener at et generelt økt miljøfokus har gjort industrinæringen langt mer avhengig av lavt energiforbruk og et «grønt» ansikt utad. • Tirsdag skrev Fanaposten om Kaffehuset Friele. Denne gangen har vi sett på hva Spar Kjøp gjør for å drive energieffektivt. • Spar Kjøps hovedlager på Kokstad har etter overgangen til geovarme redusert CO2-utslippene med 200 tonn på ett år.

Spar Kjøps lager på Kokstadflaten måler drøye 30 000 kvadratmeter, og har et enormt energiforbruk. Etter overgang fra oljefyring til såkalt geovarme, har nå varegiganten spart nærmere en halv million i energiutgifter. Og det bare på ett år.

– Overgangen til geovarme var en investering på rundt tre millioner kroner. Når inntjening vår på ett år, både økonomisk og miljømessig er så stor, er vi ikke i tvil om at vi har gjort et godt valg, sier direktør i Spar Kjøp AS, Tom Eide Knudsen til Fanaposten.

Geovarme: Enkelt, men genialt
Spar Kjøp tok i bruk geovarme som energikilde i oktober i fjor, og har siden da redusert energiforbruket i oppvarming med drøyt 460 000 kWh. Teknisk leder i Spar Kjøp, Arild Kallestad, forteller at geovarme er enkelt, men samtidig genialt.

– Vi sender en spritlignende væske 180 meter ned i bakken, der temperaturen ligger stabilt mellom 5 og 10 grader. Væsken trekker til seg varme fra fjellet og hentes opp i varmepumpen. Denne varmer opp vannet som sendes rundt i et kretsløp som varmer opp bygget. Fordelen ligger hovedsakelig i at temperaturen i bakken er stabil. I realiteten er det solenergi som benyttes, fordi solen står for oppvarming av bakken, forklarer Kallestad.

Flere ser til Spar Kjøp
Mange større bedrifter i landet har ifølge Kallestad allerede kontaktet Spar Kjøp for å få vite mer om geovarmen.

– Uten å nevne navn på noen av bedriftene, kan jeg si at jeg tror dette er noe vi kommer til å se mer av i årene som kommer. Alle forespørslene vi har fått om emnet tilsier at mange er interessert i teknologien. Geovarme er foreløpig ganske nytt, men vi har fått mange henvendelser fra ulike aktører som ønsker å få høre våre erfaringer på området, sier han.

Spar Kjøp har også nylig innledet et forskningsprosjekt i samarbeid med Christian Michelsen Research (CMR). Målet er optimalisere utnyttelsen av geovarme.

– Et forskningsteam fra CMR evaluerer og overvåker varmepumpene våre. Dataene de henter ut brukes i forskningen, og skal forhåpentligvis avdekke hvordan vi kan utnytte energien enda bedre i fremtiden, opplyser Kallestad.

200 tonn CO2
Den økonomiske gevinsten er åpenbar, men Knudsen ser på miljøaspektet som vel så innbringende. For Spar Kjøp har to fokus i årene som kommer.

– Dataene vi sitter på viser at vi har redusert CO2-utslippene våre med 200 tonn etter overgangen til geovarme. Vi vil ha en tydelig miljøprofil utad, og samtidig ønsker vi selvsagt at investeringene skal være lønnsomme for oss, utdyper Knudsen.

Et av disse tiltakene ble initiert allerede for flere år siden, når et sentralstyringsanlegg for lys- og varme ble installert. Direktøren forteller at de ikke kunne ha drevet lageret uten denne formen for energistyring.

– Ingen aktører på vår størrelse kan drive forsvarlig uten et sentralt styringsanlegg. Alle våre rom er utstyrt med følere, som rapporter temperaturendringer til et datasystem. På denne måten har vi full kontroll på hvordan vi bruker energien vår, sier Knudsen.

LED-lys neste
Til tross for store reduksjoner i utslipp, vil Spar Kjøp ifølge Knudsen ikke hvile på laurbærene. Neste stopp på energisparingsprogrammet er utskifting av lysrør.

– Vi satser på en gradvis overgang til LED-lys som er energibesparende, og skal være mye mer langvarige enn dagens pærer. Problemet er at dette er en veldig ung teknologi, og markedet er ikke helt kartlagt enda. Vi tester nå ulike leverandører, for å finne ut hvilke pærer som er best, sier Knudsen.

Å endre lysrør kan isolert sett synes som en minimal endring, men for Spar Kjøps del kan det betyr store summer.

– Når du tenker på at vi har 50 000 lysrør på lageret, og disse nye rørene kan spare opp til 10 kWh hver, er det klart at dette er en investering vi er interessert i. Vi satser grønt, og det skal vi fortsette med, sier Knudsen.